Dokumentarkortfilm fra Svartlamon med soundtrack av Barren Womb

Støyrockduoen Barren Womb har siden 2011 med minimalistiske tilnærminger iført høyt volum og endeløse eksperimenteringsbehov. Dette manifisetert gjennom utallige konserter i inn og utland, samt gjennom fem kritikerroste album, en håndfull EPer og singler.

Duoens femte album «Chemical Tardigrade», har fått en rekke lovord fra ledende sjangermagasiner som Metal Hammer UK, Visions Magazin og OX Fanzine, for å nevne noen. Albumet er ute nå gjennom Fucking North Pole Records/ BluesFor The Red Sun.

I dag slapp duoen dokumentarkortfilmen «Squat Walker». En musikalsk motivert hyllest til Trondheims motkulturelle smeltedigel av motstandskraft, manifestert gjennom et knippe mennesker i det byøkologiske forsøksområdet Svartlamon.

I dokumentaren, som er regissert av Carl Christian Lein Størmer, viser Olav og Anne vei inn i det pulserende hjertet av Trondheims subkulturelle bakgård til tonene av bandet Barren Womb, mens trusselen fra det omkringliggende storsamfunnet øker. «Squat Walker» har allerede hatt kinovisninger på Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) og Sonisk musikkfilmfestival, og hadde i går premiere på nett hos IDIOTEQ.

Innbrudd på Boksen

Konsertstedet Boksen (ligger i Hausmania kvartalet i Oslo) har hatt innbrudd. De har selvsagt ikke råd til innbruddsforsikring så nå er det opprettet en spleis for å få kjøpt inn nytt utstyr. Alle tips om hvem som har vært der utenfor åpningstiden mottas sikkert med takk. Kontaktinfo finner du på deres Facebook side.  

Boksen er virkelig selve definisjonen på hva som skjer på undergroundmiljøet i Oslo og tildels i resten av landet. Her har de hatt en rekke festivaler og konserter med alt fra støy til rapp. Stedet er en smeltedigel som er en katalysator for nye tanker, uttrykk og artister/grupper. Med andre ord støtt så det svir.

Ny Negative Øhio låt-

Nesten halve Moments Of Movement av og med Munch, kommer som LP!

Med en crowdfunding (folkefinansiering) samles det nå inn penger for å finansiere en LP utgave av den ene av to kassetter som til sammen utgjorde albumet Moments Of Movement.

Alle pengene som kommer inn på den pågående crowdfundingen går til å dekke pressing av LP utgaven. Det kommende albumet kommer i silketrykkede cover- hvit maling på sort kartong + nummerert trykksak.

Etter at Munch ble oppløst i desember 1991, samlet ThB22 (aka Tore Honore Bøe) inn uutgitt materiale på vegne av ThBnett, en del av dBUT Records. Et selskap som ble drevet av Per Platou, Runar Hodne og Tore Honore Bøe.

Moments of Movement ble opprinnelig gitt ut på dobbel kassett i 1992 som dBut Recordings 004 / ThB nett 007, en samling mikset av ThB22 og kopiert opp hos Norsk Rockforbund i 50 eller 100 eksemplarer (ingen ser ut til å huske antallet lengre). Denne nyutgivelsen på vinyl består kun av materialet fra den første kassetten, mens live-opptakene fra den andre kassetten stort sett er gjort med Walkman og dermed ansett som for dårlige til å presse på vinyl, i tillegg er intervjuet fra Radio Nova som er delvis med på begge kassettene tatt ut.

150 eksemplarer blir presset hos T-Time Vinyl Plant i Stavanger på sort vinyl, med silketrykkede omslag gjort av Kjetil Brandsdal hos Drid Machine i samme by. Kun 123 av disse blir lagt ut for salg! I tillegg selger de 6 testpressinger i unikt omslag som er silketrykket med gull på svart og tilhørende Munch logo tote bag trykket i samme farger.

Klikken 8 mai på MIR i Oslo

 

Tore Honoré Bøe – 2025 Demos (album anm.)

Fra Bøe startet sin musikk-karriere på 1980 tallet og fram til i dag, har han utforsket sitt musikalske univers og utvidet det sakte men sikkert. Å høre på hans uttrykk kan nok være en prøvelse for de fleste, men en festreise for de få.

På 2025 Demos er han i det mørke hjørnet. En reise igjennom mørke skoger og abstrakte fjell. En lystreise er det definitivt ikke. Men når det er sagt er dette albumet såpass lyttervennlig at det burde åpne dørene til alle som tør trå utenfor den opptråkkete sti og utforske hva som finnes der ute av andre uttrykk. Musikk som du ikke vil finne på hitlister eller de fleste radiostasjoner. Musikk som har lengre holdbarhet enn mye av det som serveres ett sulten publikum.

De to første komposisjonene er instrumentale, men taler like fullt sitt tydelige språk. Her kommer det bølge på bølge av lyd som tilsammen tar lytteren inn i dette albumets univers. Tankene går til Silent Hill og Eraserhead soundtrackene. En sånn ubestemmelig stemning som er mørk, poetisk og tidvis litt skremmende.

På «Hope & The Fury» fortsetter stemningen men litt lystigere (i forhold de to første komposisjonene på 2025 Demos). Inn kommer stemmen til en ungt menneske som synger på barnesanger som vi alle har hørt før, men aldri i en slik sammenheng. Forunderlig hvordan disse to kildene til lyd smelter sammen og høres helt naturlig ut. Komposisjonen etterfølges av nok en komposisjon i samme landskap som de to første.

På «Circus Sand» er det opplesning av ett element av Bob Dylans «Mr. Tambourine Man» som avslutter verket. Den teksten satt opp mot ett lydlandskap som er dette albumets røde tråd er overraskende effektfullt og gir Robert Allen Zimmermans ord en ny dybde. Satt i dette kontrastfylte spranget fungerer både ord og lyd overraskende samstemte, om ikke forutbestemt.

Det hele avsluttes med den nydelige og lett melankolske gitarbaserte låten «Failed Love Song». Muligens ikke en kjærlighetssang men en oppløftende lysning etter å ha vandret i mørket. En nydelig avslutning på ett kruttsterkt album.

Kjøp det på Bøes bandcamp og støtt opp om en kunstner som trenger hver krone han kan få inn, og få deg selv en musikalsk reise av de sjeldne. 

Chris Erichsen - Vekk meg forsiktig